Hva er et bra bilde?

Det er gjort mye forskning på hvordan mennesket oppfatter et TV bilde og hva som gjør at et bilde oppfattes som bra eller dårlig.

1. Bildet skal ha god kontrast
2. Bildet skal være fargerikt
3. Fargene skal være riktige
4. Bildet skal ha skarpe detaljer

Kontrast

Kontrast er det viktigste for at et bilde skal oppleves som bra. Kontrast er forskjellen mellom det mørke og lyse partier i bildet. Det menneskelige øyet oppfatter kontraster i den mørke delen av bildet svært godt. Derfor er måten skjermen gjengir sort og mørke nyanser viktig. Derfor er det heller ikke så rart at produsentene kappes om å ha det høyeste kontrasttallet på sine produkter. Disse tallene kan ofte være misvisende, siden de er målt med markedsføring for øyet. Sort målingen foretas ofte med brightness og baklys instillingene satt så langt ned som overhodet mulig, og likeledes måles hvitnivået med kontrastinstilling og baklys på fullt. Derfor gjenspeiler ofte ikke dette tallet den faktiske kontrasten skjermen har når den skal gjengi et bilde i henhold til SMTPE og EBU standarder.

Her kommer valget av teknologi inn for oss forbrukere; skal vi velge plasma, LCD eller LEDLCD TV? Mer om dette i et eget innlegg.

Fargerikt

Et blast bilde er kjedelig. Men med moderne skjermer er kanskje heller det motsatte ofte det vi utsettes for; for mye farger. Fargemetning settes ofte for høyt av produsenter for å trekke øyet mot deres produkter, og av forbrukere som vil ha et bilde med "punch". Når fargemetningen settes for lavt blir gressmatter, hudtoner og andre overflater blasse og triste, men settes de for høyt ser ansikter solbrente ut og fotballbanen ser radioaktiv ut. Bruk hudtoner i bildet og justere fargemetningen til det ser naturlig ut.

Riktige farger

Snakket ikke jeg akkurat om farger? Fargegjengivelse har to aspekter: fargemetning og fargetemperatur. Metningen har jeg snakket om; hvor mye eller lite farger bildet har, men fargetemperaturen krever også en gjennomgang.

Selv om fargemetningen er riktig, ser bildet allikevel ikke alltid riktig ut. Fargene i TV bildet består av blandinger av rød, grønn og blå. Fargetemperaturen er det relative forholdet mellom disse. Hvit brukes som et fast holdepunkt som utgangspunkt for de andre fargene. CIE (International Commisson og Illumination) har satt punktet D65 (X=0.313 Y=0,329 6504K) som hvit. For å justere dette behøves spesialinstrumentering, men som en guide ligger fargetemperatur "varm" eller "mellomvarm" som ofte nærmest dette. Dersom fargetemperaturen ikke er satt riktig, vil man for eksempel se at snø får et lite blåstikk i seg, eller at nysprungede blader ser ut som sensommer.

Detaljer

Hvis detaljer betyr minst, hva er da all denne "full HD" praten? Det er et paradoks at det er blitt brukt såpass mye markedsføringspenger på noe som det menneskelige øyet nedprioriterer. Når det er sagt er det flott at vi nå har HD materiale tilgjengelig, ikke så mye på grunn av detaljrikdommen, men fordi vi slipper mye feil og artefakter i bildet. TV bildet vi inntil få år siden satt å så på var designet i 1930 årene og var ikke beregnet for større skjermer enn 19". Når vi nå sitter med skjermer opp mot 60" er behovet for detaljer større. Jeg har gjort tester sammen med Geir Amundsen hos Aftenposten der spørrepanelet ikke har sett forskjell på en 720 og en 1080 skjerm, men full HD eller ikke er ikke så interessant i seg selv. Det vi nå har fått med BD filmer og HD kanaler er at TV-apparatet ikke lenger trenger å gjette seg til hva den skal fylle opp alle pixlene med, og dermed har vi fått klarere bilder med mindre feil, og med færre feilkilder.

Noe man skal være klar over, er at mange produsenter setter nullpunktet for skarphetsinstillingen høyere enn det faktiske nullpunktet. Det som da skjer er at skjermen forsøker å lage detaljer og skarpere overganger der det ikke skal være det - noe som fører til feil og artefakter i bildet. SD materiale kan godt ha en lavere skarphetsinnstilling enn HD materiale for å maskere noe av mangelen på detaljer.

Det som ikke er med i oversikten er bildeprosessering. Her er det stor forskjell mellom de ulike skjermene og teknologiene. Bildet er bygget opp av vertikale og horisontale linjer. Når materialet som spilles av ikke er i "native" oppløsning, som ved avspilling av vanlige TV sendinger fra dekoder, må TV skjermen gjette seg til det som skal fylle opp alle pikslene. Det betyr for eksempel at introen på C.S.I Miami med Miamis skyline i SD vil hakke litt. De fleste produsentene har sin egen tilnærming til hvordan de løser dette, og er sterke på ulike ting. En annet element er at oppdateringshastigheten på TV-skjermen og fra DVD/BD spillere skiller seg fra analoge opptaksmedier. Et analogt filmkamera tar 24 bilder i sekundet. Når dette skal oversettes til 50, 60, 100 og 200 bilder i sekundet, går ikke alltid dette opp, og enkelte bilderammer må gjentas for at tidslinjen skal bli riktig. Dette er som oftest best synlig på vertikal lanskaps panorering der det i korte øyeblikk virker som om bildet stopper litt opp. Noen produsenter har derfor utstyrt sine komponenter med 24Hz støtte.