Fargetemperatur Hvitbalanse

Hvorfor er fargetemperatur viktig? Det finnes standarder for hvordan en farge skal se ut på TV skjermen. Det betyr at dersom alle har skjermen innstilt til denne standarden, vil bildet se likt ut hele veien fra postproduksjon til forbruker. Snøen blir hvit og ikke blåaktig, blå er blått og ikke lilla, og ikke minst sort er sort og ikke blåaktig elller rødaktig.

Fargetemperaturen bestemmes av det relative forholdet mellom rødt, blått og grønt. Farge temperatur måles i Kelvin, og riktig hvitfarge har en temperatur på 6504K, eller for å være mer eksakt; punktet D65. Fargen dette punktet har kan du se i et CIE diagram.

Når det gjelder dette er det ikke rom for tolkninger; enten er fargen riktig, ellers er den det ikke. Så hvordan har det seg at TV'en du har kjøpt ikke har det riktige fargetemperaturen? For det første kommer markedsføringen inn. I butikken vil en skjerm med overdrevet rød se "friskere" ut, og en skjerm med overdrevet blå vil se lysere ut - og dermed foretrekkes av kjøperen. Dernest er det ingen enkel oppgave å sette en 100% riktig fargetemperatur. Den henger tett sammen med andre innstillinger som gamma og kontrast, og disse bør justeres etter forholdene i rommet og korrigeres for kilder.

Noen skjermer og projektorer har en fargetemperatur innstilling som heter 6500K eller D65. Min erfaring er at selv om denne fører deg nærmere mål, er det et godt stykke igjen før de er innenfor toleransegrensene for D65.

Da har vi etablert at:

a: det finnes en standard for fargetemperatur

b: de færreste skjermer kommer med denne instillingen

Hva nå? For å justere fargetemperatur trenger man måleinstrumenter. Et trenet øye kan se om skjermen er i nærheten, men ikke eksakt. Da kan man enten leie inn en kalibratør til å justere skjermen, eller skaffe seg et måleinstrument. Her er noen:

Sencore CP5

Spyder fra Datacolor

GretagMacbeth Eye-One

Photo Research

Felles for disse er at de alle måler mengden blå, grønn og rød i bildet. Med en serie gråtone testbilder måles og justeres fargesammensetningen på tvers av gråtoneskalaen. Denne innstillingen kan hete "fargetemperatur" eller "hvitbalanse". Avhengig av hva slags skjerm eller prosesseringsutstyr du har vil du finne alt fra ingen mulighet til å justere, til medisinske operasjonsskjermer som har instillinger per 10IRE.

Det vanligste er at man har et sett med instillinger for nedre del og en annen for øvre del av gråtoneskalaen. Disse henger tett sammen og påvirker hverandre. Det er derfor ofte en tidkrevende prosess å justere fargetemperatur, siden man hele tiden må gå frem og tilbake å gjøre justeringer til man finner en blanding som fungerer for hele gråtoneskalaen.


Navnene på innstillingen for nedre og øvre del av gråtoneskalaen er ikke alltid like enkle å tolke ut fra OSD'en, men her er noen tips;


Hvitbalansejustering for nedre del av gråtoneskalaen: 
Bias, Offset, Cuts, Cutoff, Sub-brightness, RGB brightness


Hvitbalansejustering for øvre del av gråtoneskalaen: 
Drive, Gain, Sub-contrast, RGB contrast 

Det finnes ikke én spesifikk innstilling som er den rette, siden man kan oppnå samme resultat med å manipulere fargeblandingen på flere måter.

Om du finner innstillinger på nettet er det viktig at du samtidig kopierer innstillinger for kontrast og gamma, hvis ikke vil ikke resultatet bli riktig. Det er også ofte forskjeller mellom eksemplarer av samme modell.

Vær forsiktig med grønn. Det menneskelige øyet har mange flere grønne reseptorer enn blå og røde, og vi er derfor mye mer følsomme for grønn enn de to andre primærfargene.

Når skjermen har riktig fargetemperatur vil du oppleve at bildet ser mye mer naturtro ut, og du kan være sikker på at du ser de samme fargene som filmskaperen har tenkt du skal se.