Digitalkinoens krav til bilde

Kinosaler over det ganske land oppgraderes til digital fremvisning og distribusjon. DCI, eller Digital Cinima Initiative er et samarbeidsprosjekt mellom flere store filmstudioer for å sette standarder for hvordan digital kino skal fungere og yte, fra distribusjon til fremvisning. Gjeldende spesifikasjon er 1.2 av 7.mars 2008.

For de som vil lese hele teksten finnes den her. 156 siders lesning for spesielt interesserte.

Tenkte det kunne være nyttig for entusiaster å vite litt mer om de bildemessige kravene, både for å tilfredsstille nysgjerrigheten, og for de som vil prøve å få sitt eget oppsett til å yte så nærme kravene som mulig. Helt i mål kommer man allikevel ikke; Det finnes i dag kun et fåtall DCI godkjente projektorer som alle har måtte gå gjennom en rigid godkjenningsprosess. Litt av hovedtanken bak DCI er nemlig å sikre et tilnærmingsvist likt ytelses nivå i alle saler. Barco, Nec, Christie og Sony har DCI godkjente projektorer - vi dødelige får ikke tak i de; signalet går på kryptert HD-SDI fra avspiller til projektor.

Men tilbake til saken:

Oppløsning
2K 2048x1080 ( nei, det blir ikke 16:9)
4K ligger i spesifikasjonen, men implementeres i de fleste tilfeller ikke, selv om det foreligger en "4K HD ready" ting. 4K oppløsningen er satt til 4096x2160

Det nærmeste entusiasten kommer her er BlueRay og projektor med 1920x1080 oppløsning

Full hvit lysstyrke
Måles på senter av skjerm i full skjerm hvit
48 cd/m2 (eller 14 fL for de som liker det)

Hva betyr det? Jo det betyr at du mest sannsynlig får nok lys ut av en projektor på godt under 1000 Ansi Lumen i et helt mørkt rom - HELT mørkt rom. For spesifikasjonen sier også at sortnivået, eller maksimalt reflektert lys fra skjerm (uten projektor på) skal være mindre enn 0.01cd/m2 (0.0029 fL). Alt fra dioder på utstyr, trappetrinnslys, telys, downlights satt helt lavt, ødelegger dette - om du klarer å måle det. Et fåtall måleinstrumenter er så følsomme.

Når du leser projektorspesifikasjonen er du heldig om du finner et cd/m2 (NITS) tall i det hele tatt, og dette er neppe målt full skjerm hvit.

For å gjøre om Ansi Lumen fra projektor til cd/m2 på lerretet må du regne litt. Stewart FilmScreen har vært så elskelig å lage et spreadsheet (men i tommer, fot og fL selvfølgelig) Det finner du her.  Carltonbale.com har en annen som tar hensyn til det metriske systemet.

48 cd/m2 er ikke veldig mye lys, og du er avhengig av et rom med mørke, ikke reflekterende overflater.

Kontrast
I og med at de færreste av oss kan klare 0.01 cd/m2 eller klare oss med 48 cd/m2 i lysutbytte, blir kontrasten desto viktigere.

DCI spesifikasjonen krever at kontrasten ikke skal være mindre enn 2000:1.

Da kommer sortnivå, iris og Ansi Lumen inn som viktige tema i projektor valget.

Gamma
I forbrukerverden opererer vi med en gamma på 2.2. Digital kino har satt denne til 2.6. Øyet er mer følsom for varianser i lysstyrke i mørke bilder enn i lyse bilder. Etter massestudier fant DCI ut ved å legge seg på 12 bits per farge per pixel, ville de være på den sikre siden av det de mente øyet kan skille frahverandre i de mørke bildesegmentene. Dette krever MYE av utstyret.

Farger
D65 som hvitpunkt er erstattet med x=3140 y=3510. Dette må nok ses i sammenheng med fargerommet. MERK: BlueRay og DVD, samt broadcast opererer med D65 som hvit, og du vil derfor ikke hente noe ved å endre hvitbalansen - snarere tvert i mot.

Fargerommet er også annerledes enn Rec.709 vi kjenner fra HDTV:
DCI 
Rød 0.680x, 0.320y Grønn 0.265x, 0.690y Blå 0.150x, 0.060y


Rec. 709
Rød 0.64x, 0.33y Grønn 0.30x, 0.6y Blå 0.15x, 0.06y

Endring av fargerommet på projektoren din hjelper deg heller ikke, siden innholdet tilgjengelig for oss er mastret ut fra Rec. 709.

Oppsummering
Da sitter vi igjen med at minimum 2000:1 i kontrast, D65 og Rec. 709 bringer oss nærmest opplevelsen til digital kino, med mindre du mot formodning skulle ha tilgang til DCI beskyttet materiale.

Hva? For mye kontrast?

Testet siste generasjon LED LCD monster fra Philips sammen med Geir Amundsen (Aftenposten) denne uken. 46PFL9704H er en 46" LCD TV med bakLED. Den oppgitte kontrasten er sagt å være hele 5 millioner til en. Lysstyrken på 500 cd/m2 er mildt sagt overveldende.

Skjermen ga oss et dilemma vi ikke tidligere har hatt med konsument skjermer. Nesten uansett hvor mye kontrasten ble pushet oppover så brant ikke bildet ut i hvit. Og de individuelt styrte LED klusterne ga et formidabelt sortnivå som overgår Pioneers Kuro sort.

Hva er så problemet? Det menneskelige øyet. Nærmere bestemt vår evne til kontrast observasjon. Øyet er komplekst og har, hvis det for nok tid på seg (30min), en observasjonsevne på opp mot 10 millioner til en. MEN dette er over tid, der iris og kjemiske prosesser i øyet får tid på seg til å justere seg.

I "øyeblikket" ligger kontrastobservasjonsevnen et sted mellom 400:1 og 800:1. Det betyr at dersom øyet får mere enn dette, vil øyet selv korrigere med lysåpning (som et kamera).

Det ble et problem for oss da vi evaluerte Philips skjermen. Den hadde så høy kontrast (og nei, jeg sier ikke at vi målte 5 millioner til en), at det tidvis både ble vanskelig og ubehagelig å se på.

Det fine med såpass mye lys er selvfølgelig at du vil kunne få et utmerket bilde også i et lyst rom.

Så hva er grensen for kontrast? Her har jeg lite faglitteratur å støtte meg på, og problemstillingen var ny for meg. Vanligvis søker vi å få så mye kontrast ut av skjermen som mulig uten at det brenner ut i hvit eller går utover fargekonformiteten. Om noen har noen gode data på dette setter jeg stor pris på en kommentar.

:)

Reiseplan - en videogeeks turnevirksomhet

Jeg får jevnlig forespørsler fra ulike kanter av landet og jeg tenkte dette innlegget kunne hjelpe å samle kalibreringsoppdrag, slik at det faktisk lot seg gjøre å ta turen rundt i vårt lange land for å redde sjeler fra feil fargetemperatur og oversaturerte farger.




BERGEN
Bergen står på planen for omgående besøk.

Om det kommer forespørsler så tar jeg hjemturen om Haugesund, Stavanger og sørlandet.

Ta kontakt med meg på epost.

Testet Samsung og Panasonic 50" plasmaer med Geir Amundsen

Etter at Pioneer la inn årene har plasmatronen stått ledig. Vi forsøkte å finne en arvtaker.
Les testen hos Aftenposten.no.