Hva? For mye kontrast?

Testet siste generasjon LED LCD monster fra Philips sammen med Geir Amundsen (Aftenposten) denne uken. 46PFL9704H er en 46" LCD TV med bakLED. Den oppgitte kontrasten er sagt å være hele 5 millioner til en. Lysstyrken på 500 cd/m2 er mildt sagt overveldende.

Skjermen ga oss et dilemma vi ikke tidligere har hatt med konsument skjermer. Nesten uansett hvor mye kontrasten ble pushet oppover så brant ikke bildet ut i hvit. Og de individuelt styrte LED klusterne ga et formidabelt sortnivå som overgår Pioneers Kuro sort.

Hva er så problemet? Det menneskelige øyet. Nærmere bestemt vår evne til kontrast observasjon. Øyet er komplekst og har, hvis det for nok tid på seg (30min), en observasjonsevne på opp mot 10 millioner til en. MEN dette er over tid, der iris og kjemiske prosesser i øyet får tid på seg til å justere seg.

I "øyeblikket" ligger kontrastobservasjonsevnen et sted mellom 400:1 og 800:1. Det betyr at dersom øyet får mere enn dette, vil øyet selv korrigere med lysåpning (som et kamera).

Det ble et problem for oss da vi evaluerte Philips skjermen. Den hadde så høy kontrast (og nei, jeg sier ikke at vi målte 5 millioner til en), at det tidvis både ble vanskelig og ubehagelig å se på.

Det fine med såpass mye lys er selvfølgelig at du vil kunne få et utmerket bilde også i et lyst rom.

Så hva er grensen for kontrast? Her har jeg lite faglitteratur å støtte meg på, og problemstillingen var ny for meg. Vanligvis søker vi å få så mye kontrast ut av skjermen som mulig uten at det brenner ut i hvit eller går utover fargekonformiteten. Om noen har noen gode data på dette setter jeg stor pris på en kommentar.

:)

Når bør det kalibreres? (film og broadcast)

Når skjermen er ny og driftsatt bør skjermen kalibreres. Det bør foretas periodisk tilsyn for å kontrollere at instillingene er intakte og det ikke har oppstått feil.

I tillegg bør det føres tilsyn når det byttes skjermkort og annen elektronikk i signalveien som kan påvirke bildekvaliteten. Om ikke en full kalibrerings runde, så hvertfall etterkontroll av fargetemperatur, metning og sortnivå.

Det samme gjelder etter firmware og software oppdateringer i skjermkort og software, siden dette kan føre til at lagrede innstillinger slettes, eller at parameter internt endres.

Viktigheten av kalibrering i film og kringkasting

Standarden for fargetemperatur, metning og sortnivå går tilbake så langt som de første fargefilmene og fargesendingene, og ble etablert for å sikre at alle ledd i kjeden fra kamerakontroll til sendekontroll og mastering så det samme bildet. SMPTE Color Bar test bilde er velkjent i hele industrien, og ble lagt før sendinger og på begynnelsen av tape/filmrull for at den som fikk tilsendt materialet kunne korrigere eventuelle feil og avvik i signalvei og utstyr.

Men det hjelper lite dersom den skjermen og applikasjonen du jobber på avviker fra standarden. Resultatet blir at det du sender videre ikke ser likt ut hos nestemann i kjeden. Værre er det kanskje at den kunstneriske friheten du tar deg i Color gjøres på feil premisser, og den eneste som vil se innholdet slik du har tiltenkt det er deg selv.

Avhengig av hvor man arbeider kan det være mange mennesker involvert fra skyting til sending. Dersom skjermparken spriker i formidlingsevnen til de som jobber med innholdet, kan det føre til unødvendig arbeid og mulige feil i produksjonen.

Jobbes det på en skjerm med for lav metning, vil innholdet som produseres ha en tendens til å for mye farger og vise versa.

Om skjermen har for høy brightness kan det føre til at detaljrikdommen i nedre del av gråtoneskalaen blir borte når innholdet sendes videre. Er det satt for lavt, vil man risikere å redusere dynamikken i bildet unødvendig.

Feil fargetemperatur vil kunne føre til en overrepresentasjon av en fargetone. Ligger du f.eks over 7000K er det fare for å levere fra seg for varmt materiale. Ligger du eksempelvis under 6000K vil du risikere å justere for kaldt.

Kalibrering av skjermparken gir en trygghet på at andre ser bildet slik du har tenkt det, og det gir et bedre grunnlag for å oppdage feil.

Først justeres skjermen ved hjelp av en sdi/ hd-sdi testsignalgenerator. Fargetemperatur justeres ved hjelp av et coloriometer, metningen med gating funksjon om skjermen har det. Årsaken til at skjermen først bør kalibreres er at det da er mulig å oppdage avvik i software/signalvei. Deretter sjekkes signalveien og de ulike applikasjonene mot SMPTE og EBU standardene og eventuelle avvik kompenseres for i signalkilden.

Det er en god investering å få best mulig resultat ut av det utstyret man har tilgjengelig og har investert i. Alle som er involvert i film og TV produksjon fortjener å se det riktige bildet.

FAQ: Hvor mye er det å hente på kalibrering?

Dette er et spørsmål jeg får ofte, og jeg skal prøve å svare på det litt i detalj.


Film og TV industrien har en standard de følger for å sikre at alle som jobber med filmen og TV sendingene jobber ut fra samme "mal". Dermed reduseres antall mulige feilkilder, og endringer som blir gjort forholder seg til denne standarden som en grunnpilar.


For meg som film og bilde entusiast vil jeg også se dette bildet. Jeg vil også ha færrest mulig feilkilder. 
Uten å gå gjennom en serie med testbilder og måling av skjermen, vites det rett og slett ikke om skjermen viser bildet i henhold til disse standardene.


Så hvis riktig bildegjengivelse er noe som du verdsetter, så er det mye å hente i form av at skjermen etter kalibrering yter så nærme film og TV standardene som mulig, og du vet at det bildet du ser er det riktige bildet.


Hvor mye utslag en kalibrering får i forhold til fabrikkinnstillingene varierer fra skjerm til skjerm, men av erfaring så vet jeg at 9 av 10 skjermer ikke har en fabrikkinnstilling som gir den rette fargetemperaturen, eller den rette sort- og hvitbalansen. 

ISF kalibrering av TV'er og projektorer

Mange produsenter reklamerer for ISF ccc menyer etc. Det er nyttig i form av at kalibratøren kan låse innstillingene slik at du ikke risikerer å miste dem, men det er ikke nødvendig med disse menyene for å få skjermen ISF kalibrert. ISF kalibrert skjerm betyr ganske enkelt at en ISF sertifisert kalibratør har justert bildet i henhold til SMTPE's retningslinjer, per kilde, med dag og kvelds modus dersom det er nødvendig i rommet. Hvor godt skjermen er designet bestemmer til syvende og sist hvor godt resultatet blir.

Brightness, kontrast, fargemetning og fargetemperatur justeres, og kildene optimaliseres til skjermen med valg av den mest kompatible oppløsningen og oppdateringsfrekvens.

De aller fleste skjermer vil ha noe å hente fra å bli kalibrert. Kalibreringen må foretas der skjermen skal brukes for å kompensere for kilder og belysning i rommet.

Brightness

Brightness (eller sortnivå) innstillingen justerer de mørke nyansene i bildet og flytter innslagspunktet for gråtoneskalaen oppover og nedover. Denne instillingen er viktig både for den opplevde kontrasten og for detaljrikdommen i bildet. For høy brightness gir et utvasket bilde, for lav fører til at informasjon i nedre delen av gråtoneskalaen forsvinner. Det er ønskelig å stille brightness så lavt vi kan, mens man samtidig beholder all informasjon i bildet. Et klipp med en sort dress er et godt eksempel på dette.

Når brightness er riktig instillt kommer alle de mørke kontrastene i dressen klart frem, den ser sort ut, men sømmer og folder er synlige.

Er brightness satt for høyt blir bildet utvasket og blasst.

Settes brightness for lavt forsvinner folder og sømmer, og selv om det ser sort og fint ut, mangler mye informasjon fra bildet; det gror igjen i det sorte. Dette er et vanlig triks i butikken for at skjermen skal fremstå med tilsynelatende bedre sortnivå.

Hvor synlig dette innslagspunktet for sort er avhenger mye av lyset i rommet. Et lyst rom trenger å ha høyere brightness enn et mørkt rom. Ofte er TV sendinger via dekoder så mye komprimert at de trenger høyere brightness enn for eksempel en BD. Bruk de ulike "mode" instillingene i TV'en til forskjellige innstillinger for dag og natt.

Den allmektige kontrasten

Kontrast innstillingen brukes til å justere hvitnivået i bildet. For lite kontrast gir et kjedelig og blasst bilde. For mye kontrast fører til at detaljer i de lyse partiene i bildet smelter sammen og man mister informasjon.

Riktig innstilling av kontrast

Finner du et klipp hvor noen har på seg en hvit skjorte er det et nyttig bilde for å justere kontrast.

Med riktig innstilt kontrast skal du kunne se rynker og folder i skjorten. Dette er en viktig del av detaljrikdommen i bildet.

Setter du derimot kontrastinstillingen for høyt, vil du se at detaljene i stoffet vil forsvinne og deler av skjorten blir bare hvite felt; det hvite blør over i hverandre. Du går dermed glipp av informasjon som skal være med i bildet.

Kontrasten er viktig for "trøkket" i bildet, så det er ønskelig å få ut så mye kontrast som mulig uten at det hvite blør ut.

Når det er sagt, påvirker kontrast instillingen utrolig mange aspekter ved bildegjengivelsen utover selve de lyse delene av bildet.

Kontrast og brightness

Kontrast innstillingen henger sammen med brightness innstillingen. Reduserer du kontrasten flyttes hvitnivået nedover og det påvirker gjengivelsen av de mørke delene av bildet; det begynner å gro igjen og brightness innstillingen bør flyttes nedover. Heves kontrasten flyttes h

vitnivået oppover og innslagspunktet for de mørke delene av bildet flyttes oppover og brightness innstillingen bør flyttes nedover. Brightness innstillingen påvirker ikke i samme grad kontrast innstillingen.

Kontrast og fargegjengivelse

Målet er at en farge skal "se lik ut" på tvers av gråtoneskalaen.

Det man vil oppdage når man beveger kontrastinnstillingen er at man av og til vil se at man får det vil kaller fargestikk i enkelte deler av gråtoneskalaen. Det vil si at blå, grønn eller rød, eller noen av sekundærfargene blir overrepresentert. Hvor mye dette gjør seg utslag varierer fra skjerm til skjerm og mellom de ulike displayteknologiene. Det betyr at dersom du vil ha en skjerm som gjengir farger korrekt, gjelder det å finne et kompromiss mellom så mye kontrast som mulig og et punkt der kontrasten gir en så uniform fargegjengivelse som mulig på tvers av gråtoneskalaen.

Når man ser alt dette under ett, er det ikke vanskelig å se at det oppgitte kontrasttallet for skjermen er en sannhet med sterke modifikasjoner.

Hva er videokalibrering?

Målet med videokalibering er ganske enkelt å få bildet til å se ut som filmskaper og produsent har ment det. Det betyr at skjermen i stua i prinsippet skal gjengi bildet på samme måte som postproduksjonsmonitorene hos filmstudioene og TV-selskapene.

Både amerikanske SMTPE (Society of Motion Picture and Television Engineers) og europeiske EBU (European Broadcasting Union) har satt standarder på hva skjermene skal gjengi og hvordan.

Disse standardene legger føringer for hvor mye farge bildet skal ha, hvilken fargetemperatur det skal ha, hvordan bildet skal gjengi mørke og lyse nyanser (brightness og contrast), og den relative stigningen i lysutbytte fra mørkt til lyst (gamma).

Gjennom å bruke ulike testbilder og målesensorer, sammen med øyet, justeres disse instillingene til skjermen er så nærme disse standardene som mulig. Det er viktig at denne justeringen gjøres i omgivelsene som skjermen står i og med de kildene som skal benyttes (dekoder, BD, DVD etc) får å kompensere for lysforhold i rommet og eventuelle feil og farginger fra kildene.