Det er en reell fare for innbrenning av statisk materiale som f.eks color bars som "pausebilde" fra software. Dette vil gi permanente misfarginger på skjermen. Et fullfield grått bilde på 40-50 IRE vil kunne redusere skaden noe.
Plasmaskjermens fosfor når også et halflife der dynamikken blir redusert.
Noen av de jeg har snakket med oppigjennom som har arbeidet lengre perioder foran plasmaskjermer opplever flimmeret fra skjermen som plagsomt over tid.
Når det er sagt er det mange plasmaer på markedet som gir et godt resultat, bare man er klar over fallgruvene.
Viser innlegg med etiketten Plasma. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Plasma. Vis alle innlegg
fredag 30. oktober 2009
mandag 19. oktober 2009
LCD, plasma eller LEDLCD
Jeg ble i 2008 sitert på NRK's FBI på at dersom man ville se film skulle man velge plasma. Mye har skjedd siden den gang. Pioneer, plasmakongen, har sluttet å lage skjermer (selv om noen fortsatt er tilgjengelig) og LED LCD er blitt en vanlig teknologi.
Tidligere var argumentene enkle; LCD var små skjermer, plasma var store skjermer. Så ble det slutt på det. Så var argumentet at plasma gjenga bevegelse bedre og hadde bedre kontrast. Så ble det slutt på det også.
Hva skal man velge nå? Svaret er enkelt, og burde vært det svaret vi ga hele tiden: Den skjermen som har best bilde til den prisen du har tenkt deg.
Har du et stramt budsjett, gir i skrivende stund kanskje plasma deg mest "bang for the buck". Plasma er nå en moden teknologi. Plasmaskjermen består av tusenvis av pixler der selve pixelen i seg selv produserer lys (les mer om dette på "how stuff works"). Det gir deg god dynamikk, og generelt et bedre sortnivå. Når det er sagt er det alltid en ladespenning som gjør at pixlene ikke slutter helt å lyse, ergo ikke helt sort - noe som plasmaprodusenter prøver å bøte på med ulike filtre og glass. De lysende pixlene gjør også at plasmaskjermer generelt har bedre innsynsvinkler enn LCD skjermer. Plasmacellene (pixlene) har en maksgrense for hvor mye lys de klarer og produsere, og brenner langsomt men sikkert ut, noe som gjør at plasmaskjermer over tid blir blassere. Med en plasmaskjerm har man også faren for innbrenning - at et bilde med stillestående elementer (f.eks. MessTV og Sonen) lager en varig "skygge" på skjermen, selv når man ser på andre programmer. Da LCD skjermene var skrekkelige på bevegelser var plasma et skritt foran når det gjaldt flyt i bildet. Denne forskjellen er ikke like påtakelig lenger. Plasmaskjermen gir også fra seg en flimmer ifm oppdateringen av bildet, noe som gjør den mindre egnet enn LCD som postproduksjonsmonitor.
LCD skjermer fungerer på en annen måte enn plasma. Selve LCD elementet i skjermen der pixlene sitter, gir ikke fra seg lys slik som plasma, men er avhengig av en lyskilde bak (som et gammeldags lysbilde). I dag finnes det i hovedsak to tilnærmingsmetoder til dette: LED eller en form for lysstoffrør. Den mest vanlige varianten i dag er lysstoffrør. Det gir en rekke med utfordringer. Med et lysstoffrør på hver side blir den vanskelig å ha en uniform flate med lys, og ofte ser man stikk fra lampene i kantene av skjermen på mørke bilder. Dernest er det vanskelig å lage sort, når man allikevel har en lampe som står og lyser bak.
Med LED LCD er saken litt annerledes. Noen produsenter plasserer LED baklyset på siden, andre bak LCD skjermen. Alle LED markedsførte TV'er er LCD TV'er med LED baklys i en eller annen form - altså ingen ny skjermteknologi. LED lyset lar seg styre i klustre - noe som betyr at man kan enten gi mere eller mindre lys til deler av bildet, noe som vesentlig forbedrer den opplevde kontrasten i bildet. LED lyset lar seg også tilnærmingsvis skrus av, noe som på enkelte skjermer gir et fenomenalt sortnivå. Jo flere LED klustre skjermen har, jo bedre kontroll har skjermen på sortnivå og kontrast.
LCD teknologien har noen innebyggede hindre i oppdateringen av pixlene som gjør at bildet har en tendens til å "hakke" og "slepe". Alle de store produsentene har sin egen tilnærming til hvordan de løser dette. Alle er gode på noe, og alle har forbedringspotensiale. Sony har sin Motion Flow, Samsung har sin Motion Plus, og Philips har Natural Motion. Se etter om skjermen du skal kjøpe har dette innebygget - det gjør en stor forskjell på bildekvaliteten.
Tidligere var argumentene enkle; LCD var små skjermer, plasma var store skjermer. Så ble det slutt på det. Så var argumentet at plasma gjenga bevegelse bedre og hadde bedre kontrast. Så ble det slutt på det også.
Hva skal man velge nå? Svaret er enkelt, og burde vært det svaret vi ga hele tiden: Den skjermen som har best bilde til den prisen du har tenkt deg.
Har du et stramt budsjett, gir i skrivende stund kanskje plasma deg mest "bang for the buck". Plasma er nå en moden teknologi. Plasmaskjermen består av tusenvis av pixler der selve pixelen i seg selv produserer lys (les mer om dette på "how stuff works"). Det gir deg god dynamikk, og generelt et bedre sortnivå. Når det er sagt er det alltid en ladespenning som gjør at pixlene ikke slutter helt å lyse, ergo ikke helt sort - noe som plasmaprodusenter prøver å bøte på med ulike filtre og glass. De lysende pixlene gjør også at plasmaskjermer generelt har bedre innsynsvinkler enn LCD skjermer. Plasmacellene (pixlene) har en maksgrense for hvor mye lys de klarer og produsere, og brenner langsomt men sikkert ut, noe som gjør at plasmaskjermer over tid blir blassere. Med en plasmaskjerm har man også faren for innbrenning - at et bilde med stillestående elementer (f.eks. MessTV og Sonen) lager en varig "skygge" på skjermen, selv når man ser på andre programmer. Da LCD skjermene var skrekkelige på bevegelser var plasma et skritt foran når det gjaldt flyt i bildet. Denne forskjellen er ikke like påtakelig lenger. Plasmaskjermen gir også fra seg en flimmer ifm oppdateringen av bildet, noe som gjør den mindre egnet enn LCD som postproduksjonsmonitor.
LCD skjermer fungerer på en annen måte enn plasma. Selve LCD elementet i skjermen der pixlene sitter, gir ikke fra seg lys slik som plasma, men er avhengig av en lyskilde bak (som et gammeldags lysbilde). I dag finnes det i hovedsak to tilnærmingsmetoder til dette: LED eller en form for lysstoffrør. Den mest vanlige varianten i dag er lysstoffrør. Det gir en rekke med utfordringer. Med et lysstoffrør på hver side blir den vanskelig å ha en uniform flate med lys, og ofte ser man stikk fra lampene i kantene av skjermen på mørke bilder. Dernest er det vanskelig å lage sort, når man allikevel har en lampe som står og lyser bak.
Med LED LCD er saken litt annerledes. Noen produsenter plasserer LED baklyset på siden, andre bak LCD skjermen. Alle LED markedsførte TV'er er LCD TV'er med LED baklys i en eller annen form - altså ingen ny skjermteknologi. LED lyset lar seg styre i klustre - noe som betyr at man kan enten gi mere eller mindre lys til deler av bildet, noe som vesentlig forbedrer den opplevde kontrasten i bildet. LED lyset lar seg også tilnærmingsvis skrus av, noe som på enkelte skjermer gir et fenomenalt sortnivå. Jo flere LED klustre skjermen har, jo bedre kontroll har skjermen på sortnivå og kontrast.
LCD teknologien har noen innebyggede hindre i oppdateringen av pixlene som gjør at bildet har en tendens til å "hakke" og "slepe". Alle de store produsentene har sin egen tilnærming til hvordan de løser dette. Alle er gode på noe, og alle har forbedringspotensiale. Sony har sin Motion Flow, Samsung har sin Motion Plus, og Philips har Natural Motion. Se etter om skjermen du skal kjøpe har dette innebygget - det gjør en stor forskjell på bildekvaliteten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
